Herskapelig gård i Sandviken etablerer parsellhager.

Da jeg skrev om parsellhager i fjor ble jeg nedringt av personer som både ønsket seg parsellhage.Det var også en del som ringte fra andre landsdeler som lurte på hvordan de skulle gå frem for å starte ett parsellag.

I tettbygde strøk er etterspørselen etter ett lite stykke jord stor. Det er ikke bare jorden, men samholdet mellom parsell eierne som gjør det attraktivt. Her vil man lære av hverandre.

Nytt parsellag i Sandviken. Etterspørselen etter å få seg en parsell i Sandviken var enorm stor. For dere som har fulgt meg en stund vet at dette er noe jeg virkelig brenner for. Jeg var nødt til å forhøre meg litt rundt for å se om noen ildsjeler hadde ett lite stykke jord som de var villig til å dele på. Min venninne Tonje som bor like ved Christinegården tipset meg om Christinegaarden hovedgaard. Jeg tok kontakt med Karina Herteig som eier den herskapelige gården. Hun er en dame med ett vinnende vesen og ett stort hjerte som sa ja med en gang.

Christinegaard hovedgaard er ikke bare ett levende museum fra en svunnen tid. Men det leies ut gjennom Det Gode Selskap A/S til blant annet bryllup, dåp, konfirmasjoner. Karina er også en anerkjent kunstner som arrangerer kunstutstillinger og konserter i en av gårdens andre bygninger. På gården er det åpen cafe mellom kl. 12-14 hver helg.

Christinegåaard er en moderne pulserende gård, og familien er ikke redd for å tenke nytt. Jeg ble veldig glad da de samtykket til å starte opp ett parsellag sammen med meg.

På dette område har vi lagt opp til 10 parseller. Karina har også lyst å sette opp ett orangeri ( drivhus) på ca.10 meter, som parsell leierne også kan benytte seg av. Vi vil gjerne få noen høns og en gris her på gården også.

Parsellene vil bli 5×4 meter og leien vil bli 400 kroner pr. år. Nå i år ble vi ening i å sette den ned til 300 kroner grunnet at det krever litt dugnad for å få alt istand.

Her i forkant av eiendommen er kanskje den beste plasseringen å få gode resultater ved dyrkingen grunnet hellingen på jorden. Det ser smalt ut men er nesten 6 meter bredt, og vi har lagt opp til 3 parseller her. Før den tid skal jeg få røsket opp det meste som står det.

Parsellhagen blir drevet av Christinegaard parsellag med Karina Herteig og meg.

Ønsker du deg en parsell i Formannsvei 3 må du være raskt ute med å kontakte meg.

Skriv en melding i kommentarfeltet ellers kan jeg nås på telefon: 9181 39 95.

Jeg vet at det planlegges en parsell til i Amalie Skramsvei, men alt er ikke klart enda. Ønsker du å sitte deg på venteliste så skal jeg videreformidle informasjonen når alt er klart.

Kjenner du til andre som har en stor hage eller gård som de er interessert i å leie bort ta også kontakt. Gjennom Det norske hageselskap har jeg hagevenner over hele landet som er veldig interessert i å verne om de grønne verdiene.

Så tips fra en gartnerspire.

Dagene har blitt lengre og vårsolen har begynt å varme. Nå er det på tide å begynne å så blomster og urter. Mange kjøper ferdige urter og og blomster, men det er ikke vanskelig å lykkes hvis du ønsker gjøre det selv. Det finnes mange produkter på markedet nå som gjør det enklere å lykkes, også for de som ikke har grønne fingre.

Torvbriketter. Jeg syntes det er deilig å ta i blomsterjorden, men det er ikke alle som er glad i det og da er disse torvbrikettene ett glimrende alternativ. Barn er begeistret for å så i på denne måten. Du leger bare ett frø i midten av briketten. Når du fyller på med vann vil torvbrikketrene utvide seg og frøet vil havne godt inne i briketten. Det er viktig at du fyller vann i karet og ikke på brikettene for det er lett for at det lille frøet spretter ut av briketten.

Blomsterpotter/ kar. Alt kan plantes i. Noen liker feks å plante i melke- og eggekartonger, mens andre sverger til å bruke mer profesjonelt utstyr. Jeg har i mange år plantet i blanke plastbokser og syntes det fungerer ganske greit.

Denne har ett kar og en matte som holder plantene fuktig

Hvordan går man fram.

  • Kjøp kvalitetsjord som er beregnet på å så i for å oppnå en rask og fin rot dannelse.
  • Trykk forsiktig ned jorden før du planter. Frøene trenger å ha god kontakt med jorda for å få gode vekstvilkår.
  • Vær forsiktig med å vanne med en hard stråle for da presser du gjerne frøet lengre ned i potten. Små skjøre planter kan også få skader på både røtter og stengel ved for hard stråle. Jeg vanner før såing, og senere vanner jeg med en sprute flaske.
  • Sett potter og kar på varmematte eller på badegulvet til de begynner å spire. På dette tidspunktet er det ikke krav om lys, bare varme. Spiringen skjer fort så du bør se til de hver dag.
  • Hold på fuktigheten. Dekk alltid over jorda med gjennomsiktig plast til frøene har begynt å spire. Dette er for å holde på fuktigheten i planta. Det blir veldig fuktig under plasten.
  • Dugg. Det danner seg ofte dugg inni minidrivhus og under plasten. Blir stengelen (blomsten ) utsatt for vannperler kan vårsolen svi den og den får da brune flekker/ hull i bladene. Har det blitt dannet blomsteranlegg på planta blir den lett utsatt for gråskimmel inni knoppen. Det kan også lett forekomme soppdannelser.
    Senker du derimot temperaturen noen grader får du ikke så mye kondens i drivhuset. Når frøene står varmt under spiring slipper jeg ut kondensen ved å løfte opp lokket eller plasten for å slippe ut dugg og da renner vanndråpene ned igjen til jorda.
  • Sett de kjølig. Når det begynner å komme opp en stengel fra jorda bør de stilles lyst og kaldt. Perfekt temperatur for plantene er 15-16 grader. Står de for varmt blir de tynne og lange på dette tidspunktet. Står de kaldere blir de lubne og fine. En plante som er tynn og skjør er mye mindre motstandsdyktig mot sykdommer og angrep fra skadedyr.
  • Lys. Sommerplanter er det vi kaller langdagsplanter. De trenger litte søvn og vil ha lys i 16-18 timer i døgnet. Vi må derfor tilføre vekstlys.
  • Hviletid. Det er derimot viktig at ikke vekstlyset står på hele døgnet. Blomstene er ikke så ulike som oss mennesker. Porene våre åpner seg om natten som gjør at vi svetter. Blomstenes celleånding er ikke så ulik vår form av svette. De slipper ut karbondioksid og vann. Får de ikke det mørkt om natten slik at denne prosessen starter kommer de ikke i denne fasen, og blomstens levetid forkortes betraktelig.
  • Luft. Blomstene våkner tidlig og begynner å strekke på seg mellom klokken 05 og 08. Det er i denne perioden de vokser mest. På gartneriene setter de derfor ned temperaturen mot 10 grader i dette tidspunktet for å slippe å bruke veksthemmende middel på plantene. Vi andre kan lufte litt når vi våkner. Frisk tilgang på oksygen gir sterke og lubne planter.
  • Prikling. Det er nå kanskje tett i tett med blomster/urter i plantekaret ditt, og alle nå trenger alle litt plass rundt seg for å utvikle seg. Når stengelen har fått 4 blader har røttene utviklet seg såpass at blomsten kan tåle å bli flyttet på.
  • Gjødsling. Små røtter kan brennes av gjødsel så du bør ikke gjødsle før de har kommet i ungdomsfasen.
  • Tilvenning. Når det ikke er fare for nattefrost kan plantene gradvis tilvennes det livet som forventer dem. Det kan være varmt om dagen og veldig kaldt om natten. Jeg brer over de med ett laken eller vekstduk om natten, men planter du de i potter kan du gjerne sette de inn i gangen.

Velger du å dyrke økologisk er det ekstra viktig at du gir plantene dine en riktig start på livet. De er ofte mindre motstandsdyktige mot skadedyr.

Nå kjempes det om Almås gård

Den knallhard konkurranse om gårdsdriften er nå i gang.
I dag har mitt engasjement for for parsellhager og tanken om å verne om de grønne verdiene ført meg til rådhuset. Jeg har over lengre tid hatt dialog og samarbeid med Grønn etat og Fylkeskommunen om å etablering av parsellhager rundt i Bergen.

Almås gård har nok vært kommunens verkebyll i flere år. Den har forfalt kraftig de siste årene,

I vår ble jeg forespurt om jeg kunne sende mine tanker og ideer om hvordan gården kan tas i bruk, noe som seg selvsagt gjorde. Jeg foreslo ett samarbeid mellom Det norske hageselskap, 4H, og historielaget om drift av gården.
Åsane hagelag med sitt brennende engasjement om hagebruk og parsellhager, 4H med sin erfarenhet om klubber rettet mot gårdsbruk som er drevet for og av barn. Åsane historielag er er i mine øyne selve hjertet til Almås gård.
Ikke vet jeg hva kommunen syntes om ideene mine, men det førte oss iallefall frem til forhandlingsbordet.

Konkurranse. Nå har kommunen bestemt at den organisasjonen som har økonomisk ryggrad, en god plan for gården får en leieavtale på 1000 kroner året , og som vil vedvarer i 40 år.

Åsane historielag startet en egen forening som de kalte Almåsgårdens venner. De har tatt vare på gården, arrangert dugnader og hatt andre aktiviteter der. I dag satt de alle ved forhandlingsbordet.

Miljøvernforbundet med Oddekalv i spissen, 4H, Åsane hagelag, Almåsgårdens venner / Åsane historielag, og en hemmelig organisasjon som vil etableres hvis de får gården var alle til stede.

Nå kan jeg ikke snakke for alle, men jeg tror de fleste følte seg små og maktesløse i kampen mot Oddekalv sin organisasjon.

For å få avtalen med kommunen må det foreligge en plan over driften, økonomien, og restaurering av byggene. Prisen på dette er fastsatt til 10-15 millioner.

Følger penger med. 5,8 millioner følger gården har det stått i skrevet i flere artikler, men det avkreftet kommunen på dette møtet.
Tidligere var det en feriekoloni på Hylkje. Da denne eiendommen ble solgt ble det fastslått av 5,85 millioner av kjøpesummen skulle brukes til å starte ett tiltak rettet mot barn og unge i dette området.
Bergen kommune ønsker at leietager av gården skal ha tiltak rettet mot barn.
Disse midlene går ikke automatisk til restaurering av Almås gård. Det kan forventes at kommunen går inn med investeringsmidler,men det foreligger ingen løfter.

Samarbeid mellom alle partene. Etter møtet kom Oddekalv bort og sa at han gjerne ville ha med gartnere og at han var åpen for samarbeid.

Jeg snakket selvsagt også med lederen for Historielaget. Hun var meget rørt, skuffet og redd for at dette ikke kom til å gå rette veien. Jeg følte veldig med de for de kjemper, men økonomisk kommer de gjerne til kort.

Vi er nå 4 små organisasjoner som trolig vil ta opp kampen mot den store organisasjonen med god økonomi. Det er nå det gjelder, for om en måned er det for sent.
Hva skal vi gjøre vi som vil bevare Almås gård? Vi som ikke har så stor lommebok? Vi som brenner for stedet og vil spre litt grønn glede ut til folket? Har du noen gode råd så blir vi glad for å høre fra deg.

Sunt, raskt og billig

Nå er jula ett tilbakelagt kapittel for denne gang. Det er ikke bare julepynten pakkes ned, mange av oss håper også at nålen på vekten også skal gå litt ned. For mye god og fet mat spiser de fleste av oss i jula.
Det er utrolig hvor fort magesekken kan utvide seg. Fet mat og sukker gjør meg ikke bare slapp og lat men også ekstremt fysen på noe godt.
Viktige vitaminer og næringstoff er ekstra viktig nå. Derfor valgte jeg å begynne tilbakegangen til den normale vekten ved å lage denne fyldige suppen som likevel er mager og kalorifattig.
Ett annet pluss er at du kan lage middag til to personer på 3 minutter for kr.10 -12 kroner. Det kan kanskje komme godt med nå i begynnelsen av januar.

Denne suppen er like sunn som den ser ut som, men jeg lover deg at den er god. Den holder deg også mett i flere timer.
Til 4-5 solide porsjoner trenger du:

  • 1 liter vann
  • 1 pose erter (4-5kr,-)
  • 1 pose spinat (8 kr;-)
  • 1 buljong terning eller annen kraft
  • En liten melke- eller fløteskvett
  • 2 hardkokte egg
  • Pepper etter smak
    La det koke ca.ett minutt. Kjør stavmikseren i gryten, og server.

Velbekomme

Dette bør du tenke på før du kjøper juleblomstene.

Nå står julen for døren og de aller fleste tar seg en tur til blomsterbutikken for å få juleblomstene i hus. Hva bør vi tenke på før vi kjøper plantene? Og hvordan vi bør stelle de forskjellige juleblomstene er spørsmålene jeg får nå om dagen.
Felles for alle disse blomstene

  • De vil ha lunket vann fra undersiden.
  • Frukt og blomster. Etelengass utskilles av frukt som ligger i romtemperatur. Etelengassen fremskynder aldringsprosessen til blomstene og de vil visne fortere ned hvis den står i nærheten av frukt.

Julestjerne
I 1960 kom julestjernene for fult her til lands, og hvert år blir det solgt omlag 5 millioner julestjerner. Selv om salgstallene er høye, er det kun 3 julestjerne produsenter i Hordaland. Det har vært mange utforinger ved julestjerneproduksjonen gjennom disse årene. Husker du den store, populære julestjernen (Anette Hegg) som kom mot slutten av 60 åra? Den var stor som en liten busk, og hadde mange små stjerner. Den og mange andre julestjerne sorter ble tatt bort av markedet for de var ikke så resistent mot sykdom.

Utfordringer ved julestjernene.

  • Ekstremt var for trekk og kulde. Husk at varmepumper også kan gi trekk til blomstene
  • Hermygg-larver er julestjernens verste fiende. De er 2 mm, og går inn i røttene til planta. Her spiser seg innover i stilkene. Hermygglarven følger ofte med fra produsenten, og legger egg i fuktige potter.
  • Veksthus mellus er små lyse møll som legger egg på undersiden av bladene.
  • Julestjernen trenger ikke så mye vann som juleglede og Azalia, så pass på at den ikke trekke opp for mye vann.
  • Et godt råd er å ikke kjøpe julestjerne på matvarebutikken. De står som regel ved utgangsdøren og da har skaden skjedd før du får den i hus. Få den pakket inn i papir i blomsterbutikken.
    Papiret holder ikke kulden ute så lenge, så det svarer seg å ha en varm bil. Ikke la blomstene stå i en kald bil. Selv prøver jeg å kjøpe juleblomstene på en mildværsdag for å være sikker på å få de hjem i god behold.

Allergi mor julestjerne? Mange tror at de ikke kan ha julestjerner fordi de er allergisk mot dem. Det er både riktig og galt. Julestjerne kan du ha, men er du allergisk må knipe av knoppene på dem. Du kan be dem i butikken om å ta dem av for deg hvis du ikke vil gjøre det selv. Husk å ta på deg hansker.

Amaryllis

  • Styre blomstringen. Setter du de i et lyst kjølig rom vil blomstringsprosessen utsettes. Når du vil at den skal vokse og komme i blomst, setter du den lyst og varmt.
  • Amaryllisen står i blomst krever den ikke så mye vann, som når den står i full blomst. Unngå å helle vann direkte på løken, for da vil den råtne.
  • Etter avblomstring kan blomsten visne ned slik at næringen kommer tilbake til løken. Slik kan den plantes igjen til neste år.
  • Hvis blomsten brekkes kan den settes i en vase. Stilken deler seg omtrent som en hanefot. For å unngå dette kan du ta litt tape rundt stilken, ca 3 cm. over stilkens ende.

Svibler

Her får du veldig mye blomst for en liten penge. De er fin i dekorasjoner og lukter godt.

Mye god julemat fører som regel gjestene til toalettet. En svibel i en liten potte på gjestetoalettet fyller rommet med deilig blomsterduft. Noen er dessverre allergisk mot Svibler. Den er giftig å spise på lik linje med de fleste andre juleplantene.
Visner den ned kan du plante den igjen til neste år.

Julerose
Juleroser er en blomst som trives best utendørs. De siste årene har hvite juleroser blitt tatt inn i mange norske hjem. Denne blomsten er ikke i sitt rette element i en varm stue over lenger tid.

Det anbefales å sette den kjølig om natten og når du ikke er hjemme. Dette er for å forlenge levetiden.
Mange tror at juleroser kan plantes ut når man kjøper de på vinteren, men det tåler de ikke. De kan plantes ut når det lir mot vår. Dette kan du gjøre selv om blomsten visner ned. Når dette skjer må du ikke glemme å vanne den. Gi den gjerne litt gjødsel når du setter den ut, slik at den våkner opp til ett nytt liv i sitt rette element.

Azalea

Azalea finnes i flere farger. Lilla er populært i adventstiden, og røde blir mest solgt når det nærmer seg jul.

Denne blomsten krever litt omsorg og kjærlighet. Får den det så får du glede av den lenge. Tørker den ut så visner den fort. Sett hele potten i vann til jorden er god og fuktig. Til våren kan du plante den ut.

Juleglede
Denne blomsten forbindes med gamle damer, men det er i ferd med å snu. Denne blomsten liker gjevn vanning, men liker ikke være for fuktig over tid.

Julekaktus. Den heter julekaktus og skal også vannes som en kaktus. La den tørke ut mellom hver gang den får vann. En perfekt plante for de som ikke alltid husker å stelle blomstene sine.

Tegn på en allergiske reaksjon

  • Eksem
  • Rennende nese
  • Hoste
  • Sviende øyne
  • Astmasymptomer

Dette er viktig å tenke på før du lyssetter hagen.

Nå som det er mørkt ute savner man gjerne litt lys i hagen. Mange henger opp julelys i hagen nå disse dagen og fryder seg over dette. For lys i mørke gjør oss faktisk gladere til sinns. Det er ikke få ganger folk trekker pusten dypt og sier: «ååå så fint» når de ser trær som er opplyst av julelys eller de kjører forbi en opplyst bygning eller tunnel.

Etter at det kom LED ute belysning har etterspørselen eksplodert. Ett lyspunkt i en LED pære kan trekke mellom 1-3 watt så det er økonomisk og miljøvennlig.

Lyser opp huset. Lys rundt huset ser jeg på som husets smykke. Ett ganske kjedelig hus som mitt eget kan få ett nytt og spennende ytre. Nylig fikk vi lyssatt deler av vårt hus. Min mann er i lys bransjen, men likevel tok det nesten 2 år før vi fikk opp våre lys.

Vi ville ha hagen så godt som ferdig før alle lysene kom på plass. Vi har enda lys for over 50´som skal monteres, så jeg får vel ønske meg en elektriker til jul tenker jeg.

Hva bør du tenke på?

  • Du bør tenke på formålet, og plasseringen av lyset før du lyssetter huset ditt .
  • Hva ønsker du å belyse, og hvilken effekt ønsker du å oppnå?
  • For mange spotter tett i tett kan se ut som en tivolivogn. Har man riktig avstand mellom lysene, som også er tilpasset husets form, vinkler, vinduer, — Kan det virke mer elegant og gi ett riktig og spennende utrykk.
  • Setter du spotter rett over vinduet ditt vil dette reflektere, og det kan bli litt forstyrrende for øyet.
  • Noen velger å kjøpe billige spotter, men når det gjelder utebelysning er det avgjørende at IP kravene tilfredsstilles. For eksempel IP 65 på vegg og IP 54 under tak.
  • Spotter som lyser rett ned er riktig noen steder, mens andre steder får man ett bedre utrykk når spotten er vinklet litt mot veggen slik at veggen reflekterer lyset. Denne effekten som på folke munnet blir kalt for «vaske veggen», kommer definitivt best frem på lyse reflekterende vegger.

Vi har valgt denne type lyseffekt på tre av husets vegger. På baksiden av huset har vi en stor buet platting, hvor vi skal ha noen pullerter og noen små LED spotter nedfelt i plattingen. Her valgte vi ikke å bruke spotter som vasker veggen, men de som lyser opp plattingen. Det tror vi vil se penest og renest ut. Antall plassering vil være avgjørende for å oppnå ett stilfullt resultat.

Lys på nakne trær. Skulpturer blir ofte lyst opp i parker, men ett tre kan også se ut som en vakker skulptur når det får den rette lyssettingen. Det vil bli ett blikkfang i en ellers litt kjedelig vinterhage.

Arkitekter har lenge spilt på skyggeeffekter når de tegner hus, og skyggeeffektene er absolutt like spennende å spille på i hagen. Tenk derfor gjennom hvor du ønsker at treet skal kaste skygge før du setter ned lyset.

Fordeler med LED lys

  • Forholdet mellom gamle pærer og LED pærer kan man nå kan erstatte en 50watts halogen pære med en ca 6 Watts LED pære.
  • LED i de moderne lyktene har mer konsentrert lys og du kan selv bestemme hvor du vil lyset skal treffe.
  • Rimelig bruk
  • Lang varighet. Der det er høyt under taket og vanskelig å komme til er det både økonomisk og tidsbesparende med LED lys. Du slipper du å skifte de ut så ofte. En LED pære normalt har en levetid mellom 25`-60.000 timer.
  • Avgir ikke varme. Andre lyskilder kan være brannfarlig hvis de ikke er montert riktig, eller står på for på over lengre tid.
  • Flygende insekter tiltrekkes ikke bare lyset, men også varmen. Dette sjekket vi ut ved å bytte ut en vanlig spott mot LED. Etter en uke var den vanlige tildekket av døde mygg, mens LED spotten var like hvit og fin.

Lys som passer hagestilen. Riktig belysning til den hagestilen din, hjelper å sette det rette særpreget. Vi har en japanhage. I bakkant av dette område er det 20 meter høy fjellvegger. I flere av fjellspekkene vokser det blant annet små furutrær og klatre hortensia. Disse fjellveggene blir nesten magiske når de blir opplyst. Vi valgte å bruke små spotter på spikes som er lett å sette i jorda og også lette å plassere.

Lys hjelp? Det finnes lys til alle hagestiler og utvalget har økt på lik linje med etterspørselen. Ett annet tips jeg vil gi deg er å kontakte en lys forhandler når du skal planlegge lys i hagen.

De kan lys og du får det skreddersydd til ditt hus eller hage. De har også kataloger fra flere aktuelle forhandlere. Det beste av alt er at det ofte er billigere enn om du skal handle gjennom butikk, for du slipper det siste leddet. Faren med LED er at de kan blende, så det er særdeles viktig å sjekke plasseringen under prøve lyssettingen.

Samarbeid mellom bønder har gitt økt omsetning

Lokalprodusert mat har blitt veldig populært de siste årene. Likevel er det mange bønder som har det tøft økonomisk, og gårdsbruk blir lagt ned.
Min oppfatning er at det ikke holder å være en “gammeldags” bonde nå til dags. Skal man få endene til å møtes så må man itillegg være grunder med forretningsans.
Jeg har møtt tre bønder i Ulvik som har funnet sin nisje.

Disse var i utgangspunktet var konkurrenter trosset dette, og gikk sammen i et samarbeid for å øke turismen til bygda. Eplebøndene i Hardanger begynte å merke større konkurranse fra nabofylket Sogn og Fjordane.

De tre nabogårdene gikk i samarbeid om å starte Norges eneste saft og sider rute. Med en forventet økende cruice trafikk ville de ha en attraksjon til turistene.

Gårdene ligger på samme åskam, og det er gangavstand mellom dem.
Ulvik saft & cideri, Syse gård og Hardanger saft & cideri er tre fruktbønder som har forskjellige satsingsområder, men likevel gikk i samarbeid om å starte siderruta.

Ulvik saft & cideri. Første gård vi besøkte var Ulvik saft og cideri. Torbjørg Austrud og Asbjørn Børshei kjøpte gården på 30 mål i 2001. Gården er fulldyrka.
På gården har de også moreller. Itillegg til frukt driver de osteproduksjon. Ulvik Frukt & Cideri ligger på gården Hakastad i hjerte av Ulvik.
Det er 20 eplesorter på gården, men eplebonden har forkjærlighet for Aroma og Discovery epler. De har også engelske og franske gamle eplesorter som er egnet til siderproduksjon.

Ulvik saft og cideri er en liten bedrift som satser på kvalitet istedenfor kvantitet. De har gårdsbutikk som har samme åpningstider som andre butikker. Itillegg til juice har to typer sider på vinmonopolet. Han selger også eplejuice til en rekke eksklusive restauranter i Hordaland, men også til Fruktlageret i Hardanger.

Askobinsyre tilsettes rett etter tapping for at juicen skal bli blankere. Enzymer kan også tilsettes for å få klarere juice/sider og itillegg få mer væske ut av produksjonen.

Produksjonslokale kjelleren er bygd om til ett lite og intimt produksjonslokale som består av kjølerom/mørkerom og produksjons rom. Her lagres, moses og forvelles 35-40 tonn frukt årlig.
Prisen på presset eplejuice har økt etter forespørselen fra forbrukeren. I 2010 var den på 0,5 øre literen mot 4 kroner nå.

Lagt til rette for besøkende. For noen få år siden bygget de ett smaks rom hvor besøkende får informasjon om eplesortene som er brukt i de forskjellige produktene, og litt om hvilke matretter de egner seg til.
På gården tar de imot grupper fra 10-40 personer. Prisen er 150 kroner og inkluderer smaksprøver.
Eplebonden har tydeligvis forkjærlighet for sitt yrke, for her er kvaliteten høy og alle smakte forskjellig. Fellesbetegnelsen for dem var at de alle smakte utrolig godt. Ett godt alternativ til vin til maten.
Grunnen til det er at eplene ble veldig store og litt for fort modne. For å få det beste utbytte er jordsmonnet viktig for kvaliteten. Trærne trives også best i skråninger.

Test og dom av eplejuicene
Alle juicene har navn etter eplesorten. Alle juicene var litt søtere i år enn tidligere år.
Iden Er den sureste juicen. Den har likevel en rund og frisk smak. Muligens er det rabarbra i den, men det er en yrkeshemmelighet. Den passer godt til fisk og skalldyr.
James Grivi er også en syrlig juice, men litt søtere enn den forrige, og derfor også mer egnet for barn.
*Gravenstein*er det eple som bøndene i Hardanger er mest kjent for utenfor landegrensen. Den har vært i landet siden 1792. Den er rund og søt på smak.
Discovery Søt juice som passer perfekt til dessert.
Rød Ingrid Marie Eple kommer fra Danmark( 18-1900 tallet) Den er litt syrlig, men barnevennlig.
Aroma er den sorten som er mest vanlig og gjenkjennelig på smak.
Aroma med svartsurbær En spennende kombinasjon som var veldig god. Den røde fargen var veldig fin. Den passer godt til kjøtt og er ett meget godt alternativ til rødvin.

På vinmonopolet Hardanger frukt & cideri ga ut to typer sider som er i hyllene på en rekke vinmonopol.
Tradisjon er en musserende sider med 5,6 % alkohol. Den er laget av 70% Aroma men også gamle eplesorter.
Gravenstein er laget av gul gravenstein. Alkoholprosent 5,4. Begge siderne er tørr/medium.

Syse gard.
Gro og Hans Uglenes tok over gården i 2006. Gården har vært i familien i 5 generasjoner. De har laget sin egen nisje hvor merkevaren er de selv. Mange ønsker å komme til oss for å få ett innblikk hvordan en gård fungerer.

Gårds utsalg og selskapslokalet.
Kjøkkenet er bygd om til næring, slik at de kan produsere mat.
På Syse gard kan de ta imot opptil 70 gjester på omvisning og middag. Skjenkebevilling på både vin og sprit har de i selskapslokalet.
De har ett gårds utsalg, og her finner du alt fra lammekjøtt, syltetøy. og tørkede eple som snacks.
De har epler, moreller, pære og sauer på sitt gårdsbruk som er på 35 mål.
Itillegg produserer ost.

Hardanger saft og siderfabrikk
Den tredje gården driver storproduksjon av eplejuice, sider, eplelikører og epplebrennevin.
Gården er på 50 dekar, men itillegg kjøper han epler fra andre produsenter for å dekke forbrukerne sitt ønske.
Nils Lekve som er driver gården selger også eplejuice fra gården, men satser størst på å selge til direkte til butikker og vinmonopolet.
På vinmonopolet har han både likør og brennevin med eplesmak.

Destileringsapperat For å lage likør må han selvsagt ha ett eget destillasjonsapparat. Nils var tydelig stolt over destileringsapparatet sitt, og stilte seg fint opp for fotografering.

Ett av tipsene ha ga til oss var å fryse ferskpresset eplesaft. Når du tar den opp av frysen igjen vil væsken dele seg. Den mørkeste brukes i likøren, og de resterende 20 % blir brukt til neste produksjon.

Utnyttelse av råvarene En eplebonde som satser så å selge eplejuice i store kvantum, er avhengig av å skvise ut så mye av råvarene som mulig for å ha sjanse å nå frem til kunden i butikkene. Han konkurrerer med de andre billige produktene som er i butikkene. Ingen ting blir derfor kastet, og han skviser ut hver eneste dråpe han kan få utav eplene. Av 100 liter moste epler klarer han å produsere 75 liter sider.
Den blanke væsken som blir liggende igjen etter nedfrysingen av sideren klare væsken blir brukt i neste produksjon. Det samme gjelder sprit med fus smak/lukt.
Enzymer blir også tilsatt under produksjonen. Grunnen til dette er at enzymene både klarner væsken og man får mer utav produksjonen.

Eplebrennevin
Det er tidkrevende å lage eplebrennevin. Først skal den destilleres for så bli lagret på eike-tønner i 3 år. Noen av tønnene er nye og andre har blitt brukt til vinproduksjon tidligere. Brennevinet får både smak og farge av å ligge på eike-tønnene.

Det går med 3 tonn epler for å fylle en tønne.
Før tapping av sider på flasker blir temperaturen i metallfatene senket til -1 mot 0 grader. Med ett toppmoderne og dyrt anlegg klarer de å tappe 900 flasker i timen.
Eplejuicen som blir solgt i butikkene blir kun solgt i kartonger.

Selskapslokale Denne gården kan ta imot 90 gjester, men kjøkkenet har ikke kapasitet til å lage mat til mer enn 80. Det må leies inn kokk til hvert arrangement hvor gjestene ønsker å spise. Han har også full skjenkebevilling. De har flest besøkende i mai- juni.

By rommene er fulle av sunne vitaminbomber

Bærsesongen er ikke over for nå er både svartsurbærene (Aronia melanocarpa ) og rognebærene klar for plukking. Disse bærene er bittre på smak før inntil første frostnatt. Etter det blir de søte og gode. Fuglene har også satt på gjerdet og ventet på at disse bærene skal bli modne, så du får litt konkurranse om bærene.

Svartsurbær busken er en busk virkelig har blitt blitt oppdaget for noen få år siden. Den blir brukt både i privathager, og kommunene planter den langs veiens skulder og i parkanlegg.

Svartsurbær busken er ikke bare fin å se på om våren med sine hvite klaseformete blomster. De får mørkerød og oransje fine blader om høsten. Når solen skinner på den kan det nærmest se ut som at busken står i brann.

Hele busken får mange klaser store mørke bær. De har også har et spesielt høyt innhold av antioksidanter i tillegg har de vitamin A, E, og B2, og katalyserer opptak av vitamin C.

Wikipedia skriver at det finnes 20 ganger mer vitamin P (bioflavonoider) i svartsurbær enn i epler og appelsiner. Ellers er det mye av mineraler og sporstoffer som jern, molybden, bor, jod og kalsium. Sunne er de, så det er bare til å løfte blikket en meter over asfalten så ser du de.

Rognebær er har også blitt populært å lage gele av. Når jeg har servert det til oksesteiken har gjestene valgt det istedenfor tyttebærsyltetøy. Det kan være kjekt med litt variasjon til en så tradisjonell mat.

I juice, syltetøy og gele. Jeg har ikke tidligere brukt svartsurbær, men tenkte å prøve forskjellige varianter nå i år.Jeg laget ett par glass med syltetøy, tilført ett par epler. Noe tenkte jeg å spare til juicing utover vinteren, og noe går i pære og rabarbravinen.

Så det kan være lurt å ta seg en tur ut å plukke nå før fuglene spiser opp alle.

Hvis det ikke har vært frost der du bor, så kan du likevel plukke nå. Legger du bærene i frysen så gjør det samme nytten.

Ønsker deg en fin og forkjølelses fri høstdag.

Soppturismen øker i Bergen

Søndag var det soppens dag, og soppforeningen hadde sitt årlige arrangement på Arboretet. Solen varmet godt midt på dagen, og dette gjorde at flere mennesker tok turen til Arboretet. Det er vanskelig å si hvor mange som kom i dag, men vi har solgt flere porsjoner suppe enn vi vanligvis gjør ved disse arrangementene sier Teri Pousi som er en av Arboretets soppeksperter.

Soppturisme i Bergen. Soppforeningen har merket at interessen for å plukke sopp i Bergen har blitt økt betraktelig de siste årene.
Blant tyskere har det i flere år vært populært å komme til Bergen for å plukke sopp, men nå treffer man også mange andre nasjonaliteter i de dype skoger på Arboretet.
Turistene er overbegeistret over at det finnes så mye deilig sopp i de Bergenske skoger. Det beste av alt er at det er gratis. Sopp er en delikatesse og er dyrt i mange av Europas land.

Denne soppen er fra sør Europa. Den er illeluktende, og tiltrekker seg insekter.

Soppfremvisning og kontroll. For amatør plukkere som meg selv skal føle seg trygg har Soppforeningen på forhånd plukket over 100 forskjellige sopper. Disse ble merket med navn og om de er spiselig eller ei.

Etter soppturen kunne vi få kontrollert den hos soppkontrollørene. Det er veldig betryggende for slike som meg som ikke har så god soppkunnskap. Det som er viktig når man plukker sopp er at man ikke bør blande dem hvis ikke man er 100% sikker på at de er spiselige.

Hvor trives kantarellene?
Drømmen er å komme til ett område som er fult av kantareller, hvor du kan fylle kurven helt til randen på ett blunk. Ett sted som ingen har tenkt på før deg. I fjor spurte jeg Bjørn Moe, som er ansatt ved Arboretet om han kunne viske meg noen tips i øret om hvor kantarellene trives aller best. Det var dessverre ikke noe fasit svar på det. Rådet var å gå mellom gran og furu skog. Soppene trives ofte der som røttene ligger oppå bakken. I går fant min mann, sønn og meg en del kantareller i mosebelagt skråning like ved veien. Min sønn mente de lignet litt på Shrek ører.

Er du interessert i å vite mer om sopp? Da kan du kontakte soppforeningen. De arrangerer kurs, turer og hyggelig samvær med andre soppinteresserte.

hageoghus

Følges av 68 medlemmer.
Origo hageoghus er en sone på Origo. Les mer

Elisabeth Heggland Urø er 45 år og kommer fra Bergen. Hun er aktiv i Hagelaget, og er fylkesleder i Hageselskapet Hordaland, samt sekretær i Fana hagelag.
Hun har alltid hatt stor sans for interiør, men hageinteressen kom for fult da de 2009 kjøpte et eldre hus på Bønes, fra 1965. De forrige eierne ville rive huset for å bygge 10 leiligheter på tomten, og ingenting hadde blitt vedlikeholdt, hverken inne eller ute. Etter utallige timer har de begynt å få stell på tingene. Hagen har fire rom og er utrolig spennende. Et rom som er minner om oldemors hage med epler, pærer, kirsebær,solbær, stikkelsbær, asparges mm. I dette rommet har hun også en liten grønnsaksåker med blant annet brokkoli, poteter, løk, og urter. Elisabeth har også en stor japansk hage med en liten hagedam og mosebed. Hun er mest glad i den Japanske hagen.

Du kan også følge hennes daglige innlegg på hagebloggeren.no
Protettbilder som er brukt i headingen er tatt av Rolf Sejersted.
Elisabeth blogger i samarbeid med Bergensavisen._

Annonse

Nye bilder