Samarbeid mellom bønder har gitt økt omsetning

Lokalprodusert mat har blitt veldig populært de siste årene. Likevel er det mange bønder som har det tøft økonomisk, og gårdsbruk blir lagt ned.
Min oppfatning er at det ikke holder å være en “gammeldags” bonde nå til dags. Skal man få endene til å møtes så må man itillegg være grunder med forretningsans.
Jeg har møtt tre bønder i Ulvik som har funnet sin nisje.

Disse var i utgangspunktet var konkurrenter trosset dette, og gikk sammen i et samarbeid for å øke turismen til bygda. Eplebøndene i Hardanger begynte å merke større konkurranse fra nabofylket Sogn og Fjordane.

De tre nabogårdene gikk i samarbeid om å starte Norges eneste saft og sider rute. Med en forventet økende cruice trafikk ville de ha en attraksjon til turistene.

Gårdene ligger på samme åskam, og det er gangavstand mellom dem.
Ulvik saft & cideri, Syse gård og Hardanger saft & cideri er tre fruktbønder som har forskjellige satsingsområder, men likevel gikk i samarbeid om å starte siderruta.

Ulvik saft & cideri. Første gård vi besøkte var Ulvik saft og cideri. Torbjørg Austrud og Asbjørn Børshei kjøpte gården på 30 mål i 2001. Gården er fulldyrka.
På gården har de også moreller. Itillegg til frukt driver de osteproduksjon. Ulvik Frukt & Cideri ligger på gården Hakastad i hjerte av Ulvik.
Det er 20 eplesorter på gården, men eplebonden har forkjærlighet for Aroma og Discovery epler. De har også engelske og franske gamle eplesorter som er egnet til siderproduksjon.

Ulvik saft og cideri er en liten bedrift som satser på kvalitet istedenfor kvantitet. De har gårdsbutikk som har samme åpningstider som andre butikker. Itillegg til juice har to typer sider på vinmonopolet. Han selger også eplejuice til en rekke eksklusive restauranter i Hordaland, men også til Fruktlageret i Hardanger.

Askobinsyre tilsettes rett etter tapping for at juicen skal bli blankere. Enzymer kan også tilsettes for å få klarere juice/sider og itillegg få mer væske ut av produksjonen.

Produksjonslokale kjelleren er bygd om til ett lite og intimt produksjonslokale som består av kjølerom/mørkerom og produksjons rom. Her lagres, moses og forvelles 35-40 tonn frukt årlig.
Prisen på presset eplejuice har økt etter forespørselen fra forbrukeren. I 2010 var den på 0,5 øre literen mot 4 kroner nå.

Lagt til rette for besøkende. For noen få år siden bygget de ett smaks rom hvor besøkende får informasjon om eplesortene som er brukt i de forskjellige produktene, og litt om hvilke matretter de egner seg til.
På gården tar de imot grupper fra 10-40 personer. Prisen er 150 kroner og inkluderer smaksprøver.
Eplebonden har tydeligvis forkjærlighet for sitt yrke, for her er kvaliteten høy og alle smakte forskjellig. Fellesbetegnelsen for dem var at de alle smakte utrolig godt. Ett godt alternativ til vin til maten.
Grunnen til det er at eplene ble veldig store og litt for fort modne. For å få det beste utbytte er jordsmonnet viktig for kvaliteten. Trærne trives også best i skråninger.

Test og dom av eplejuicene
Alle juicene har navn etter eplesorten. Alle juicene var litt søtere i år enn tidligere år.
Iden Er den sureste juicen. Den har likevel en rund og frisk smak. Muligens er det rabarbra i den, men det er en yrkeshemmelighet. Den passer godt til fisk og skalldyr.
James Grivi er også en syrlig juice, men litt søtere enn den forrige, og derfor også mer egnet for barn.
*Gravenstein*er det eple som bøndene i Hardanger er mest kjent for utenfor landegrensen. Den har vært i landet siden 1792. Den er rund og søt på smak.
Discovery Søt juice som passer perfekt til dessert.
Rød Ingrid Marie Eple kommer fra Danmark( 18-1900 tallet) Den er litt syrlig, men barnevennlig.
Aroma er den sorten som er mest vanlig og gjenkjennelig på smak.
Aroma med svartsurbær En spennende kombinasjon som var veldig god. Den røde fargen var veldig fin. Den passer godt til kjøtt og er ett meget godt alternativ til rødvin.

På vinmonopolet Hardanger frukt & cideri ga ut to typer sider som er i hyllene på en rekke vinmonopol.
Tradisjon er en musserende sider med 5,6 % alkohol. Den er laget av 70% Aroma men også gamle eplesorter.
Gravenstein er laget av gul gravenstein. Alkoholprosent 5,4. Begge siderne er tørr/medium.

Syse gard.
Gro og Hans Uglenes tok over gården i 2006. Gården har vært i familien i 5 generasjoner. De har laget sin egen nisje hvor merkevaren er de selv. Mange ønsker å komme til oss for å få ett innblikk hvordan en gård fungerer.

Gårds utsalg og selskapslokalet.
Kjøkkenet er bygd om til næring, slik at de kan produsere mat.
På Syse gard kan de ta imot opptil 70 gjester på omvisning og middag. Skjenkebevilling på både vin og sprit har de i selskapslokalet.
De har ett gårds utsalg, og her finner du alt fra lammekjøtt, syltetøy. og tørkede eple som snacks.
De har epler, moreller, pære og sauer på sitt gårdsbruk som er på 35 mål.
Itillegg produserer ost.

Hardanger saft og siderfabrikk
Den tredje gården driver storproduksjon av eplejuice, sider, eplelikører og epplebrennevin.
Gården er på 50 dekar, men itillegg kjøper han epler fra andre produsenter for å dekke forbrukerne sitt ønske.
Nils Lekve som er driver gården selger også eplejuice fra gården, men satser størst på å selge til direkte til butikker og vinmonopolet.
På vinmonopolet har han både likør og brennevin med eplesmak.

Destileringsapperat For å lage likør må han selvsagt ha ett eget destillasjonsapparat. Nils var tydelig stolt over destileringsapparatet sitt, og stilte seg fint opp for fotografering.

Ett av tipsene ha ga til oss var å fryse ferskpresset eplesaft. Når du tar den opp av frysen igjen vil væsken dele seg. Den mørkeste brukes i likøren, og de resterende 20 % blir brukt til neste produksjon.

Utnyttelse av råvarene En eplebonde som satser så å selge eplejuice i store kvantum, er avhengig av å skvise ut så mye av råvarene som mulig for å ha sjanse å nå frem til kunden i butikkene. Han konkurrerer med de andre billige produktene som er i butikkene. Ingen ting blir derfor kastet, og han skviser ut hver eneste dråpe han kan få utav eplene. Av 100 liter moste epler klarer han å produsere 75 liter sider.
Den blanke væsken som blir liggende igjen etter nedfrysingen av sideren klare væsken blir brukt i neste produksjon. Det samme gjelder sprit med fus smak/lukt.
Enzymer blir også tilsatt under produksjonen. Grunnen til dette er at enzymene både klarner væsken og man får mer utav produksjonen.

Eplebrennevin
Det er tidkrevende å lage eplebrennevin. Først skal den destilleres for så bli lagret på eike-tønner i 3 år. Noen av tønnene er nye og andre har blitt brukt til vinproduksjon tidligere. Brennevinet får både smak og farge av å ligge på eike-tønnene.

Det går med 3 tonn epler for å fylle en tønne.
Før tapping av sider på flasker blir temperaturen i metallfatene senket til -1 mot 0 grader. Med ett toppmoderne og dyrt anlegg klarer de å tappe 900 flasker i timen.
Eplejuicen som blir solgt i butikkene blir kun solgt i kartonger.

Selskapslokale Denne gården kan ta imot 90 gjester, men kjøkkenet har ikke kapasitet til å lage mat til mer enn 80. Det må leies inn kokk til hvert arrangement hvor gjestene ønsker å spise. Han har også full skjenkebevilling. De har flest besøkende i mai- juni.

By rommene er fulle av sunne vitaminbomber

Bærsesongen er ikke over for nå er både svartsurbærene (Aronia melanocarpa ) og rognebærene klar for plukking. Disse bærene er bittre på smak før inntil første frostnatt. Etter det blir de søte og gode. Fuglene har også satt på gjerdet og ventet på at disse bærene skal bli modne, så du får litt konkurranse om bærene.

Svartsurbær busken er en busk virkelig har blitt blitt oppdaget for noen få år siden. Den blir brukt både i privathager, og kommunene planter den langs veiens skulder og i parkanlegg.

Svartsurbær busken er ikke bare fin å se på om våren med sine hvite klaseformete blomster. De får mørkerød og oransje fine blader om høsten. Når solen skinner på den kan det nærmest se ut som at busken står i brann.

Hele busken får mange klaser store mørke bær. De har også har et spesielt høyt innhold av antioksidanter i tillegg har de vitamin A, E, og B2, og katalyserer opptak av vitamin C.

Wikipedia skriver at det finnes 20 ganger mer vitamin P (bioflavonoider) i svartsurbær enn i epler og appelsiner. Ellers er det mye av mineraler og sporstoffer som jern, molybden, bor, jod og kalsium. Sunne er de, så det er bare til å løfte blikket en meter over asfalten så ser du de.

Rognebær er har også blitt populært å lage gele av. Når jeg har servert det til oksesteiken har gjestene valgt det istedenfor tyttebærsyltetøy. Det kan være kjekt med litt variasjon til en så tradisjonell mat.

I juice, syltetøy og gele. Jeg har ikke tidligere brukt svartsurbær, men tenkte å prøve forskjellige varianter nå i år.Jeg laget ett par glass med syltetøy, tilført ett par epler. Noe tenkte jeg å spare til juicing utover vinteren, og noe går i pære og rabarbravinen.

Så det kan være lurt å ta seg en tur ut å plukke nå før fuglene spiser opp alle.

Hvis det ikke har vært frost der du bor, så kan du likevel plukke nå. Legger du bærene i frysen så gjør det samme nytten.

Ønsker deg en fin og forkjølelses fri høstdag.

Soppturismen øker i Bergen

Søndag var det soppens dag, og soppforeningen hadde sitt årlige arrangement på Arboretet. Solen varmet godt midt på dagen, og dette gjorde at flere mennesker tok turen til Arboretet. Det er vanskelig å si hvor mange som kom i dag, men vi har solgt flere porsjoner suppe enn vi vanligvis gjør ved disse arrangementene sier Teri Pousi som er en av Arboretets soppeksperter.

Soppturisme i Bergen. Soppforeningen har merket at interessen for å plukke sopp i Bergen har blitt økt betraktelig de siste årene.
Blant tyskere har det i flere år vært populært å komme til Bergen for å plukke sopp, men nå treffer man også mange andre nasjonaliteter i de dype skoger på Arboretet.
Turistene er overbegeistret over at det finnes så mye deilig sopp i de Bergenske skoger. Det beste av alt er at det er gratis. Sopp er en delikatesse og er dyrt i mange av Europas land.

Denne soppen er fra sør Europa. Den er illeluktende, og tiltrekker seg insekter.

Soppfremvisning og kontroll. For amatør plukkere som meg selv skal føle seg trygg har Soppforeningen på forhånd plukket over 100 forskjellige sopper. Disse ble merket med navn og om de er spiselig eller ei.

Etter soppturen kunne vi få kontrollert den hos soppkontrollørene. Det er veldig betryggende for slike som meg som ikke har så god soppkunnskap. Det som er viktig når man plukker sopp er at man ikke bør blande dem hvis ikke man er 100% sikker på at de er spiselige.

Hvor trives kantarellene?
Drømmen er å komme til ett område som er fult av kantareller, hvor du kan fylle kurven helt til randen på ett blunk. Ett sted som ingen har tenkt på før deg. I fjor spurte jeg Bjørn Moe, som er ansatt ved Arboretet om han kunne viske meg noen tips i øret om hvor kantarellene trives aller best. Det var dessverre ikke noe fasit svar på det. Rådet var å gå mellom gran og furu skog. Soppene trives ofte der som røttene ligger oppå bakken. I går fant min mann, sønn og meg en del kantareller i mosebelagt skråning like ved veien. Min sønn mente de lignet litt på Shrek ører.

Er du interessert i å vite mer om sopp? Da kan du kontakte soppforeningen. De arrangerer kurs, turer og hyggelig samvær med andre soppinteresserte.

Slik gir du førstehjelp til tomatplantene.

*Det er ikke tvil om at det er inn i tiden og dyrke grønnsaker. *Mange begynner da med å så tomater. Det er mange som ikke helt får det til,for de kjøper feile typer frø. De fleste tomatplanter trives best i drivhus.
Jeg som ikke har drivhus holder meg derfor til busktomater som gir små, men veldig gode tomater.

De er enkle å få til, og de klarer seg stort seg hjemme alene i sommerferien.
Små grønne tomater. Det er mange som har spurt meg om hva de skal gjøre når de mange veldig små tomater som bruker en evighet på å bli røde.
Vi har hatt en varm og fin sommer i mesteparten av landet og det spirer og gror i plantekasser og åkre. Tomatplanter er intet unntak og den blomstrer så lenge den får sol og varme.

Når tomat plantene blomstrer bruker den all energien sin på på det. Da blir modningsprosessen til tomatene satt i hvilemodus.

Kniper du da bort alt som blomstrer og i tillegg alt som er vissent vil du fort merke forskjell.

Jeg var selv nødt til å gi denne typen førstehjelp til mine tomatplanter i dag, for de har ikke fått det beste stellet denne sommeren.

Nå har de fått litt ekstra hønsegjødsel og stell. Så nå er det bare til å vente en ukes tid før jeg endelig kan høste deilige tomater fra egen hage.

Ønsker deg en fin høstdag.

Slik holder du klegg og fluer unna tomten.

Vi bergensere har hatt en varm og tørr vår og sommer.
Problemet med mygg og fluer er ikke så stort i Bergen som tidligere år. Når våren og sommeren er så tørr som i år, vil antallet mygg og fluer minke betraktelig.

Mygg legger egg i vann, og er det ikke noen dammer å legge eggene i vil de få ett problem.
Det skal derimot ikke mer enn en regnbye og en gjenglemt bøtte i hagen til for at de skal formere seg. Selv tømte jeg en bøtte i går som det var flere hundre små mygglarver som svømte rundt.

Fluer En varm vinter og påfølgende våt vår og sommer vil gjøre at fluene får gode vektvilkår.

Østlendingene beklager seg over at de er invadert av fluer i år. Jeg vil derfor dele ett gammelt kjerringråd med dere som holder alle flygende insekter unna.

Kjerringråd mot fluer og klegg.
Fyll en gjennomsiktig plastpose med vann og heng den opp i nærheten av ett vindu.
Det er lurt å bruke en frysepose for den er kraftigere og ikke sprekker så lett.
Posene kan henges opp både ute og innendørs der behovet er tilstede.

Har du kun problem med fluer innendørs? Da kan du enten henge opp en pose med vann eller sette en tomatplante i vinduet. Blant oss blomstervenner sies det at fluene liker ikke lukten av tomatplanter.
Ønsker deg fortsatt en fin sommer .

Denne blomsten holder Skogbrunsneglen og myggen unna.

Skogbrunsneglen og myggen holder seg unna denne planten.

Lavendel er en plante som ikke bare lukter godt, men den er også nyttig å ha i hagen.

Holder myggen unna. Planter du lavendel rundt uteplassen din, vil myggen holde seg unna. Alle myggene blir ikke borte, men antallet blir kraftig redusert. Grunnen til dette er at lukten av lavendel påvirker radarsystemet deres så derfor forsøker de å holde seg unna.

Lavendel er derfor lurt å bruke som myggolje. Myggstift som man kjøper kan gi allergiske reaksjoner og blir advart mot å bruke på små barn. Myggolje kan du kan enten lage det selv eller kjøpe på apoteket.

Holder Skogbrunsneglen unna. Det finnes to planter som du kan plante rundt åkeren eller bedet ditt for å holde Skogbrunsneglen borte. Det er Buksbom og Lavendel.

Buksbom har vært mye brukt for å ramme inn bed i Europeiske parker. De senere årene har denne planten vært sterkt angrepet av sykdom. Denne sykdommen gjør at planten først får visne partier. Når det har skjedd må du kvitte deg med planten omgående for å unngå at det sprer seg til naboplanten.

Lavendel er også en plante som holder brunsneglen unna. Den kan gjerne blitt litt høy å ha i forkant av bedet. Man planter som regel lavere blomster i forkant og så blir de høyere og høyere jo lenger bak i bedet man kommer.

Ta stiklinger. Stauder er dyrt og Lavendel er ikke noe unntak. Skal du plante rundt en åker eller ett bed kan det fort bli dyrt å kjøpe ferdige planter. Kjøper du en plante kan du få minimum 30 nye det første året uten noe problem.

Slik gjør du det.

  • Riv av en stilk fra mor planten. Her er det viktig at du prøver å få en hale på stiklingen.

Nå som det er varmt og tørt kan det være lurt å la de stå i vann en liten stund slik at de trekker til seg ekstra vann.

  • Stikk de så ned i en blomsterpotte. De trives aller best i ytterkanten av potten. Jeg hadde så mange at jeg måtte bruke hele blomsterpotten og det har gått fint.
  • Knip bort blomsten. Dette er lurt for at stiklingen ikke skal bruke energien oppover mot blomsten, men nedover mot røttene.
  • Vann rikelig.

Etter ett par uker har de satt røtter og har blitt kraftigere. Når de har blitt dobbelt sin diameter kan de plantes ut i bedene.

Samme metode bruker du når du skal formere Buskbom eller andre planter. Veldig enkelt og utrolig kjekt.

Håper at dette var til inspirasjon. Ønsker deg en fin sommerdag.

Klem fra Elisabeth

NRK lager en reality serie fra Bergen

Det skal spilles inn en reality serie fra Bergen nå på sensommeren. Dette er ett veldig spennende prosjekt som jeg er så heldig å få ta del i.

Det hele skal foregå i år 1764. Du kan lese mer om det her:

http://www.nrk.no/kultur/1.11508404

I første omgang skal jeg ha med uterommene å gjøre. Hagen har Guri Giæver og jeg planlegt sammen. Guri har jobbet som scenograf for tv og filmbransjen i 30 år. Det er kjempe spennende og gøy å lære hvordan de gjør det i film og tv bransjen.

Jeg beveger meg også innendørs. Jeg er veldig glad i gamle ting, så kreativiteten min løper løpsk også her. Jeg pleier å tulle med at jeg er glad i antikviteter, det ser du bare på mannen min som er mye eldre enn meg.

Foto: NRK

Jeg håper jeg også kan få prøve slike gamle kjoler fra den tiden for de har alltid fascinert meg.

Gamle fjøs og låver. Turen har gått i gamle fjøs og gården for å finne effekter som kan brukes. Alt fra gamle hageredskaper til pyntegjenstander er av interesse. Det er mange som har gamle ting liggende som de aldri får brukt. Har du noen selv eller kjenner du noen som har noe spennende liggende? Ta kontakt for vi blir vi glad for å få kjøpe eller leie det. Her er det ett pluss at det ikke er godt vedlikeholdt. Ingenting kan se ut som det kommer rett fra butikken når det skal forestille at det er fra 1764.

Trenger epletre og ripsbusker.

Det som brenner nå er å finne ett epletre som skal plantes ned i denne hagen. Det bør se litt gammelt ut, men ikke ha så store røtter. Da blir det blir altfor vanskelig å grave opp, selv med minigraver. Vi vil nødig skade hele plenen.

Vi trenger også noen store ripsbusker. De bør ha en del bær. Kjenner du noen som har ett epletre eller ripsbusker de kunne hjulpet oss med? De kan få andre blomster, trær eller kontanter for det.

Buskene og trærne får en sentral plass i reality serien.
Kontakt meg på tlf: 9181.39.95 eller mail: elisabeth.uro@gmail.com

Derfor bør tulipanløkene komme opp nå.

Nå er de fleste tulipanene dessverre avblomstret. Det evige spørsmålet er stilken skal klippes ned for så å stå i bedet til neste blomstring? Eller om løkene skal opp for å tørkes? Jeg må innrømme at jeg alltid har latt tulipanløkene mine stå i bedet, men i år valgte jeg å ta de opp.

Det som var avgjørende for min del var rett og slett at skogbrunsneglene elsker enkelte løker. På hytten plukket jeg 107 brunsnegler på 10 minutter, og alle var på tulipanene. Da var det bare til å begynne å spa opp i en fei, for nistemat for Skogbrunsneglen skulle de ikke bli.
Alle løkblomster er var for mye regn. De råtner fort hvis de står i jorden hvis det blir en vår sommeren og høst.

Hvordan behandler man tulipanløker?

  • Når stilken har begynt å visne ned kan du plukke de opp.
  • Stilken kan nå tas bort, for mesteparten av kraften har gått tilbake til løken.
  • Så deler du den opp på lik linje som du deler en hvitløk fra hverandre. Som du ser på bildet over har tulipanen dannet flere nye løker siden jeg satt de ned i høst.
  • Sorter løkene. Når du begynner å dele løkene ser du at en tulipan løk har laget to og gjerne tre store nye løker. De store kan plantes til neste år. De små er ikke noe å samle på for de er for svake til å bære en blomst, så de vil du kun bli blader på.
  • Ta bort alt som som er vissent rundt løken slik at den er hvit og fin.
  • Legg de i ett tøy nett slik at de kan luft tørke.
  • De bør oppbevares tørt, og helst ikke i solen.
    Til høsten kan de plantes ned igjen og da har du forhåpentligvis fått enda flere fine tulipaner.

Jeg hang mine tulipaner på en spiker på baksiden av hytten. Her er de i le for vær og vind.

Nå gir de bort alle vårblomstene

Jeg vil tro at Bergen kommune er den kommunen i Norge som bruker mest penger på blomster. Budsjettet er på hele 30 millioner. Da er lønninger og alle kostnader medberegnet. 90 % av pengene til beplantning blir brukt langs Lille Lungegårdsvann, utenfor Hotell Norge og opp mot teateret.

De planter alltid tett i tett med tulipaner, men de bruker også en del stauder. Ingen av disse blomstene blir tatt vare på. Grunnen til dette er to ting, plassmangel fordi Grønn etat er redde for at tulipaner som har vært i jorden tidligere kan spre sykdommer til bedene. For å forsikre seg om at dette ikke skal skje skifter vi også ut jorden foran hver sesong, sier Anne Berit Storheim som er ansatt ved Grønn etat.

Denne uken gravde de opp tulipanløkene. Helt tilfeldig kom jeg forbi i arbeidsklær, og med kasser og poser i bilen, så da var det bare til å kaste seg over herligheten. Marita som er leder for Husnes hagelag fikk også ta del i denne herligheten.

Det ble litt ca. 80 tulipaner på meg og like mange til Marita.

Jeg må si at vi følte oss som to små barn som hadde vunnet den største bamsen på øverste hylle på hele tivoliet. Disse tulipanene er lilla og aldeles nydelige. Nå skal de få visne helt ned for å samle kraft til neste blomstring. Jeg fikk ett tips fra en gartner om at disse gjerne burde komme i jorden allerede i september.

Planteloppemarked over hele Bergen

Fra førstkommende helg starter planteloppemarkedene her i Bergen
Hagelagene har mange fine stauder, busker og trær som selges på plante-marknadene. Prisen kan være ned mot 1/4 av det som det koster på plantesentrene.

Er du på jakt etter noe spesielt, kan være heldig å finne det her.
Vi er så heldig at vi har mange medlemmer og hagevenner som donerer fine og spennende planter til sine lokal lag i denne anledningen. Noen skatter kan fort dukke opp her.

Hvilke planter selges på planteloppemarkedet?
Hovedsaklig kommer det inn alt av stauder (flerårige blomster), bunndekkere, busker, trær, iris, og krydderurter.
I år har Arboretet gitt flere sjeldne Rhododendron til Fana hagelag. Disse selges for kun kr. 200,- stykket.
Siden våren kom så tidlig i år er det flere planter for salg enn tidligere år.

Itillegg til disse plantene har Fana hagelag fått inn 30 andre kasser.

Oversikt over planteloppemarkedene i Bergensområdet.
Lørdag 24 arrangeres det planteloppemrked på følgende steder:

  • Sotra, kl.11-14.Arrangeres på Sotratrappo.
  • Åsane,kl.13-15. Arrangeres ved Shellstasjonen ved Salhuskrysset.
  • Fana, kl. 10-12 (avsluttes tidligere hvis det går tomt for blomster). Arrangeres utenfor Fana Kulturhus på Nesttun.

25. mai kl. 10-14 arrangerer Arna hagelag planteloppemarked ved Øyrane torg.
15. juni kl. 12-16 arrangerer Laksevåg hagelag sitt planteloppemarked. Dette foregår på Damsgård hovedgård.
Alle i Hageselskapet har fått en innføring i hvordan man kan unngå at kundene får skadedyr og ugress med på kjøpet. Vi anbefaler likevel å sjekke plantene før du setter dem i jorda.

hageoghus

Følges av 63 medlemmer.
Origo hageoghus er en sone på Origo. Les mer

Elisabeth Heggland Urø er 45 år og kommer fra Bergen. Hun er aktiv i Hagelaget, og er fylkesleder i Hageselskapet Hordaland, samt sekretær i Fana hagelag.
Hun har alltid hatt stor sans for interiør, men hageinteressen kom for fult da de 2009 kjøpte et eldre hus på Bønes, fra 1965. De forrige eierne ville rive huset for å bygge 10 leiligheter på tomten, og ingenting hadde blitt vedlikeholdt, hverken inne eller ute. Etter utallige timer har de begynt å få stell på tingene. Hagen har fire rom og er utrolig spennende. Et rom som er minner om oldemors hage med epler, pærer, kirsebær,solbær, stikkelsbær, asparges mm. I dette rommet har hun også en liten grønnsaksåker med blant annet brokkoli, poteter, løk, og urter. Elisabeth har også en stor japansk hage med en liten hagedam og mosebed. Hun er mest glad i den Japanske hagen.

Du kan også følge hennes daglige innlegg på hagebloggeren.no
Protettbilder som er brukt i headingen er tatt av Rolf Sejersted.
Elisabeth blogger i samarbeid med Bergensavisen._

Annonse